"Fremragende lederskap kom fram mer enn èn gang i profeten Muhammeds liv, og følger utmerket etter de universale kravene sann lederskap skal ha i sin natur og praksis"

“Hans villighet til å utsette seg for forfølgelse på grunn av sin overbevisning, den særegne moralske karakter de menn som trodde og så opp til ham hadde, samt den storslagenhet i hans beslutninger; alt taler for hans grunnleggende integritet. Ingen av historiens betydningsfulle fgurer har fått så lite oppmerksomhet i den vestlige verden som Muhammed”.

“Jeg ønsket å kjenne til den som hadde en ubestridt innflytelse over millioner av menneskers hjerter. Jeg ble overbevist mer enn noensinne om at det ikke var sverdet som på den tiden vant sin plass for islam i tilværelsenes struktur. Det var den kompromissløse enkeltheten, profetens totale selvoppofrelse, den hengivenhet til løfter, hans kontinuerlige hengivenhet for venner og etterfølgere, hans mot, hans absolutte tro på Gud og sin misjon. Dette, og ikke sverdet, beseiret all motstand og ryddet alle hindringer av veien. Da jeg lukket andre volum (av hans biograf), var det beklageligvis ikke mer å lese om hans fantastiske liv”

Navnet hans, som betyr "den høyt prisede", passer vel inn i passasjer i Bibelen som forutsier hans komme. Muhammed skrev ikke noe selv, men benyttet seg av skribenter. Hans tydelige analfabetisme hindret han ikke fra å videreformidle den Hellige Koranen som ble åpenbart til han, og betraktes som det arabiske språkets mest berømte og elokvente skrift. Ei heller hindret det han i å oppnå slik forståelse for medmennesket, som sjeldent fnnes hos selv de mest velutdannede personer

“Filosof, orator, apostel, lovgiver, kriger, erobrer av tanker, reformator av logikken, i en tro uten avgudsbilder, grunnlegger av tjue jordlige riker samt det åndelige riket. Det er Muhammed. Ut av alle målestokker av menneskelig storhet, kan man spørre; fnnes det et mer storslaget menneske enn han?

“Filosof, orator, apostel, lovgiver, kriger, erobrer av tanker, reformator av logikken, i en tro uten avgudsbilder, grunnlegger av tjue jordlige riker samt det åndelige riket. Det er Muhammed. Ut av alle målestokker av menneskelig storhet, kan man spørre; fnnes det et mer storslaget menneske enn han?”

"Det er ingen tvil om at profeten Muhammed er en av de største reformatorene som tjente det sosiale rammeverket best. Det holder å vite at han ledet en hel nasjon til sannheten, og gjorde den mer beriket til fred og ro, samt hindret blodsutgytelse og menneskeofringer (selv om det ikke er bevist at slikt ble gjort blant araberne før islam)".

“Hvordan kunne en mann på egen hånd og på mindre enn to tiår, forene krigerske og vandrede beduiner til en mektig sivilisert nasjon?”
Merk: Thomas Carlyle forsøkte å danne et bilde av menneskets intellekt ved å analysere historiske mennesker, og han ga profeten Muhammed en spesiell plass i boken med et eget kapittel der tittelen var «Hero as a prophet». I sitt arbeid, skrev han om sin beundring for reformatoren Muhammed

“Han var statens så vel som kirkens overhode, han var keiser og pave samtidig, men uten pavelig uttrykksmåte, eller keiser med keiserlige tropper. Allikevel hadde han en armé alltid klar, uten livvakt, uten palass, uten fast inntektskilde. Om noe menneske skulle ha rett til å si at han er hersker med guddommelig rett, måtte det være Muhammed. Selv om han hadde all makt uten dens redskap eller støtte, hadde han ingen interesse av makten til seg selv. Hans enkelhet i privatlivet var på linje med hans offentlige liv”.

“Islam lærer at Gud har gitt mennesket evnen til fornuft, og forventer dermed at mennesket skal resonnere seg fram objektivt og systematisk. Med tanke på kunnskapsnivået på Muhammeds tid, så er det utenkelig at uttalelsene i Koranen som kobles til vitenskap, kan være menneskeskapt. En fullstendig objektiv undersøkelse av Koranen i lys av moderne kunnskap, får oss til å innse overensstemmelsen mellom de to".