Muhammed var analfabet:

Han kunne verken lese eller skrive. Han vokste opp i Mekka og dro aldri vekk for å søke kunnskap. I følge islam formidlet : Muhammed forkynte Guds budskap, Koranen, til hele menneskeheten. Han formidlet det helt ordrett.

Muhammed blandet ikke sine uttalelser og undervisning med den hellige Koranen:

Uttalelsene ble samlet for seg, og kalles "profetens sunnah". Sunnah er Muhammeds undervisning, levemåte og forklaring av skriften (den hellige Koranen).

Gift med Khadija i 25 år:Muhammed giftet seg med Khuwaylids datter Khadija, som kom fra en høytstående familie.

Khadija var enke og godt respektert i samfunnet. Muhammed jobbet for henne i underkant av 2 år, før hun fridde til ham via en tredje part. Hun beundret ham for hans lojalitet, moral og likefremme personlighet.

Vellykket ekteskap: 
Selv om Khadija var 15 år eldre enn Muhammed var ekteskapet deres meget vellykket. De hadde lik sosial bakgrunn, og aldersforskjellen var ikke til hinder for et lykkelig samliv. Ekteskapet varte til Khadija døde 65 år gammel. Etter hennes død giftet Muhammed seg på nytt.

Seksbarnsfar og familiemann:

Muhammed og Khadija levde i fred og harmoni. De fkk fre jenter (Zaynab, Ruqayya, Um-Khulthum og Fatima) og to sønner (AlQasim, som døde da han var tre år og Abdullah som døde da han var 4 år).

Muhammed var en hengiven familiemann. Han pleide å tilbringe tid med familien, hjelpe sin hustru med å ta vare på husholdningen, sy sine egne klær og passe barna

Starten på åpenbaringen:

Muhammed fkk sin første åpenbaring fra Gud og ble Guds budbringer til hele menneskeheten. Dette oppdraget krevde sterk tro, dedikasjon og ærlighet.

Kjerne muslimer dannet
Muhammed inviterte familien sin, nærmeste venner og utvalgte folk til troen. I de tre første årene etter den første åpenbaringen, aksepterte 130 mennesker islam, og de ble den sterke kjernen som åpenlyst spredte Guds budskap. Denne gruppen var en blanding av velstående og mindre velstående mennesker.
.

Muhammeds åpenlyse invitasjon til islam møter motstand:
Muhammed og hans etterfølgere begynte åpenlyst å snakke om islam. Til tross for at Muhammed var kjent og respektert for sin ærlighet og pålitelighet, aksepterte ikke lederne i Mekka invitasjonen hans.

Muhammed ble fristet og truet: 
Lederne i Mekka prøvde å få Muhammed til å slutte med å invitere folk til islam både med å lokke til rikdom og makt, og med trusler. Samtidig prøvde de å få folk til å ikke høre på ham. De var fendtlige mot muslimene, og de forfulgte og undertrykte de som var fattige og svake blant dem. 

Muhammed står ved sine følgesvenners side og sender en del av dem til Abessinia:
Muhammed hadde nær relasjon til sine følgesvenner. Han pleide å møte dem hos Al-Arqam, som lot hjemmet sitt fungere som en liten skole. Der lærte han dem om etikk og moral, samt å ta ansvar og vise medmenneskelighet. Muhammed var vitne til lidelsene og vanskelighetene som etterfølgerne hans var utsatt for, og rådet dem derfor til å søke beskyttelse i Abessinia. Landet var styrt av en kristen konge som Muhammed beskrev som rettferdig, og som aldri gjorde andre urett.

To innflytelsesrike menn aksepterer islam: 
To sterke og godt respekterte menn fra Mekka; Umar bin al-Khattab, og Muhammeds onkel, Hamza bin Abdul-Muttalib, aksepterte islam. Dette var et viktig vendepunkt for muslimene. Hamza var en hengiven følgesvenn og beskyttet Muhammed frem til sin død i slaget ved Uhud år 625 evt. Tre år etter profeten Muhammeds bortgang, år 632 evt. ble Umar den 2. kalif (leder av samfunnet).

Muhammed boikottes:
Lederne i Mekka boikottet Muhammed og hans følgesvenner og de påla dem en sosial og økonomisk blokade som pågikk i 3 år. I løpet av denne tiden led Muhammed og følgesvennene stort. Denne perioden var en prøvelse av tålmodighet og en test av forpliktelse til islam og sannheten.

Et sorgens år:

Lederne i Mekka avbrøt den sosiale og økonomiske boikotten når de innså at det ikke nyttet å vende muslimene bort fra islam. Det samme året døde Khadija, kona til Muhammed og onkelen hans, Abu Talib. Muhammed mistet håpet om at Mekkas folk skulle ta imot invitasjonen til islam, og bestemte seg for å formidle Guds budskap og søke støtte utenfor Mekka. Det var derfor han reiste til Ta´if, men også der møtte han bare fendtlighet. Han snakket med over tjue arabiske stammer, men fkk ingen god respons.

Et glimt av håp :
Under pilegrimssesongen traff Muhammed seks personer fra Yatrib (dagens Medina), som han snakket med om islam. De trodde på Muhammed og vendte hjem, fast bestemt på å invitere flere mennesker til islam fra sin egen og andre stammer i Yatrib. De ble enige om å komme tilbake til Mekka året etter for å møte Muhammed , Guds sendebud og profet.

Nye muslimer sverger til troen:
Ett år etter (621 evt.), kom de seks mennene fra Yatrib tilbake som lovet. De hadde med seg seks andre personer som også sverget til troen og godtok Muhammed som Guds sendebud. 

De lovet ham:

1- Ikke tilbe andre enn Allah, den eneste Gud
2- ikke stjele
3- ikke begå utroskap
4- ikke drepe
5-ikke snakke stygt om andre og
6- ikke gå imot Guds sendebud.

Gruppen vendte tilbake til Yatrib og inviterte sine ledere til islam. Året etter (622 evt.) kom de enda en gang tilbake, denne gangen med mer enn 70 menn og to kvinner. Disse ga et lignende løfte til profeten, slik som de før dem hadde gjort.
Et nytt muslimsk samhold formes i Yatrib, 450 km nord for Mekka:
De to mest innflytelsesrike stammene i Yatrib (Aws og Khazraj) aksepterte islam, og det tok ikke lang tid før andre fulgte deres spor. Profeten Muhammed ble invitert til Yatrib for å bli deres leder.

Lederne i Mekka planlegger å myrde Muhammed og migrasjonen til Yatrib innledes:
Situasjonen forverret seg for muslimene i Mekka, og Muhammed rådet dem til å flytte til Yatrib. 6 Muhammed migrerte selv til Yatrib i september år 622 evt. Migrasjonen markerer et avgjørende vendepunkt i islamsk historie. I Yatrib ble den første islamske staten og et rettferdig sosialt samfunn dannet.

Muhammed blir Yatribs leder:
Befolkningen i Yatrib bestod av arabere og jøder. Det fantes to store arabiske stammer og tre mindre jødiske stammer, men araberne var i flertall og hadde derfor den politiske makten. Profeten Muhammed ble valgt som leder under fredelige omstendigheter, og med majoritetens samtykke.

Muhammed endrer byens navn, og et multikulturelt samhold blomster:
Muhammed ga byen et nytt navn; Medina.

Yatrib tilhørte ikke lenger en gruppe arabere, men byen var nå hjemlandet til migrerte muslimer fra Mekka og alle andre troende som aksepterte islam.

Ettersom byen bestod av både arabiske og jødiske stammer, kalte ikke Muhammed byen for islamsk stat. I stedet brukte han navnet "Al-Medina", som helt enkelt betyr "byen". I Medina hadde alle borgere like rettigheter, uansett tro.

Muhammed kaller til fred og samhold i Medina:
I sin første offentlige tale til folket, snakket Muhammed om viktigheten av harmoni og samhold mellom alle i byen. Han sa:

"Å godtfolk, søk og spre fred og by hverandre mat, ta vare på deres slektninger og be til Gud på natten mens andre sover, slik at dere behager Gud og trer inn i Hans paradis". (Ibn Majah, 4331) and (Tirmidhi, 5842): 

Muhammed knyttet disse gode handlingene til Guds tilfredsstillelse for å motivere folk til å elske hverandre og leve i fred og harmoni i et multikulturelt samfunn.

Muhammad signed the first agreement with Jews in Madinah which protected human rights and libertiesog friheter:
 Som statens leder utformet Muhammed grunnloven og menneskerettighets reglene. Jødene flest håpet på at den siste profeten skulle ha jødisk bakgrunn, og selv om de ikke godtok Muhammed som Guds sendebud kom de til enighet med araberne og signerte deklarasjonen. 

Avtalen garanterte friheten til tilbedelse for muslimer og jøder, samt arabere som ikke aksepterte islam. I tillegg var avtalen beskyttet sikkerheten til alle borgere i Madinah og pålagt at alle partene skulle være med i det nasjonale forsvaret, bør Madinah bli angrepet av fender. Avtalen uttalte rettferdighet, menneskerettigheter, friheter og forbud mot kriminalitet og umoralsk praksis.

Det uunngåelige slaget ved Badr: 
Da muslimene emigrerte til Medina, ble de tvunget til å gi opp sine hjem og eiendelene deres ble konfskert. 

Lederne i Mekka brukte de konfskerte eiendelene til handel og eget bruk. Muslimene fkk greie på at en handelskaravane, eid av lederne i Mekka og ledet av Abu Sufyan, var på vei forbi handelsruten nære Medina.

Muhammed ba muslimene stoppe karavanen og ta varene som erstatning for det de hadde blitt fratatt i Mekka. En gruppe på 313 menn tok på seg oppdraget. I mellomtiden hadde Abu Sufyan blitt advart og han valgte derfor en annen rute for karavanen. På samme tid sendte folket i Mekka en hær på 950 mann for å møte muslimene til krig. Muslimene var ikke forberedt på dette og var heller ikke bevæpnet til å møte en så stor hær.

Det var derfor lite håp om at muslimene skulle seire i denne første kampen mot Mekka. Mot alle forventninger vant muslimene denne kampen. Flere ledere og høytstående personligheter fra Mekka mistet livet i dette slaget..

Lederen i Mekka angriper Muhammed og hans følgesvenner i slaget ved Uhud: 
For å hevne nederlaget ved Badr og av redsel for å miste sin lederposisjon blant araberne, bestemte lederne i Mekka seg for å angripe muslimene. De tok med seg allierte stammer og sendte en styrke på 3 000 krigere til Uhud, et fell nord for Medina.

 
Muslimene led et nederlag i dette slaget og flere av følgesvennene døde, blant annet Muhammeds elskede onkel; Hamza. Profeten Muhammed ble også såret, men ble ført i sikkerhet. 

Mekkas folk og deres allierte angriper Muhammed og hans følgesvenner ved skyttergravslaget: 
Ettersom Muhammed overlevde slaget ved Uhud, bestemte Mekkas folk og deres allierte seg for å gå til et felles angrep mot muslimene. De ønsket å drepe Muhammed og utslette islam en gang for alle fordi de innså at muslimene var en trussel mot deres politiske makt over Arabia.

10 000 krigere marsjerte fra Mekka mot Medina. Muhammed fkk vite om det forestående angrepet og rådførte seg med følgesvennene. Han bestemte seg for å følge forslaget til Salman al-Farsi om å grave en 5,5 km lang og 4,6 m bred skyttergrav rundt byen. De gravde langs Medinas nordre side. Resten av byen var beskyttet av høye fell.

Muslimene befant seg i en prekær situasjon og gjorde sitt beste for å forsvare seg. Fienden prøvde å angripe fra ulike steder, men ga opp etter flere mislykkede forsøk på å komme seg over skyttergraven. Samtidig herjet en storm rundt dem og tvang dem til slutt å pakke sammen og dra hjem. Beleiringen utenfor Medina varte i en måned.

Hudaybia avtalen; 10 års våpenhvile:
Ett år etter skyttergravsslaget bestemte Muhammed seg for å utføre umrah (en mindre pilegrimsreise til Guds hus Kabah i Mekka). Å besøke Mekka for tilbedelse var en religiøs rett som folket i Mekka tillott og respekterte. 

Men lederne i Mekka ble svært overrasket da de så Muhammed nærme seg byen med 1400 av følgesvennene. Etter flere runder med forhandlinger inngikk de våpenhvile på 10 år. Muslimene var ikke fornøyd med avtalen fordi flere av vilkårene var til fordel for Mekkas folk. Blant annet fkk de ikke lov til å utføre umrah dette året, men de fkk lov til å komme tilbake året etter (628 evt.) Avtalen var tilsynelatende til fordel for islams fender, men fredsavtalen førte til at muslimene slapp å bekymre seg over å bli angrepet av dem. De fkk i stedet mulighet til å fokusere på ekspansjonen av islam på den arabiske halvøya.

Under våpenhvilen formidlet Muhammed Guds budskap i og utenfor Arabia:  
åpenhvilen var en gyllen mulighet for Muhammed til å formidle Guds budskap, og til å kunne tale fritt med andre uten å risikere å bli angrepet av folket i Mekka og deres allierte.

Muhammed sendte delegasjoner til omkringliggende arabiske stammer og til konger og herskere av nabolandene. Stormakter som perserne, bysanterne og egypterne ble invitert til å akseptere islam som Guds budskap. Dette førte til at antall muslimer økte og mange ble overbevist av budskapet i Koranen.

Fredelig maktovertakelse i Mekka:
 
Det tok ikke mer enn to år før våpenhvilen ble brutt da allierte av Mekkas folk drepte 20 muslimer i en konflikt.

Som svar på dette tok Muhammed med 10 000 muslimer for å innta Mekka. Følgesvennene fkk klare instrukser om å ikke bruke vold, men de fkk lov til å forsvare seg hvis de ble angrepet. 

Lederne i Mekka var ikke forberedt på å kjempe imot en så stor hær. Da den muslimske styrken kom frem til byen, vendte profeten seg til folket i Mekka. Han begynte med å bekrefte Guds enhet, henga seg til Ham og avsluttet med å minne alle på at de kom fra en felles stamfar; Adam; skapt med jord fra kloden.

Muhammed spurte så folket i Mekka: "Hva tror dere at jeg skal gjøre med dere?" Selv om Mekkas folk hadde hatet islam, måtte de innrømme at Mohammed alltid hadde vært god. Derfor svarte de: "Edle bror, sønn av vår edle bror! Vi forventer bare godhet fra deg 

Eksemplarisk tilgivende holdning: 
Til tross for at Mekkas folk hadde utsatt Muhammed for de verste handlinger i omtrent 21 år viste han høy moral, og var storsinnet mot dem. Han svarte: "Kjenn ingen frykt i dag. Gå hjem, dere er frie." Dette gjorde så stort inntrykk på flere av lederne i Mekka, og mange kom til profeten for å akseptere islam. (Sunan Al-Bayhaqi, 9/118, 18342, 18343)

Arabiske stammer aksepterer islam:
Etter den fredelige erobringen av Mekka, kom delegasjoner fra hele Arabia for å lære om islam. Utenom stammen Hawazen som kjempet mot muslimene og ble beseiret ved Hunayn, aksepterte de fleste arabiske stammene islam som sin religion. Muhammed sendte flere av sine følgesvenner rundt omkring til ulike provinser i Arabia for å lære andre om islam og Guds budskap.

" Når Muhammed vendte til Mekka, var hans første mål å rense Guds hus. Han ødela alle symboler og avguder som var rundt og i Kaba, som er Guds hus oppført av profeten Adam"

Muhammeds avskjedstale:  
Muhammed var ferdig med sitt oppdrag og han hadde ikke lenge igjen å leve. År 632 evt. utførte Muhammed sin siste pilegrimsreise og holdt en avskjedstale for 100 000 mennesker

Hans tale var en påminnelse om troens viktigste grunnprinsipper; troen på Èn Gud, liv og eiendommens hellighet, likestilling mellom alle raser, kvinners rettigheter og forpliktelser, rettferdighet og moral

Muhammeds bortgang :
Profeten Muhammed døde i hjemmet sitt i Medina år 632 evt. Han etterlot seg veldig få eiendeler og ingen penger. Det viktigste han etterlot seg er trosarven som selv i dag lyser opp menneskenes sinn verden over. 
" Å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig " Alexander Pope