prophecy
Muhammad og
Guddommelig åpenbaring
Muhammed visste ikke at han skulle bli profet:
Han levde et enkelt og vanlig liv. Han var kjent for sin møysommelighet, integritet og pålitelighet. Han tilba aldri avguder, selv om det var normen i et polyteistisk samfunn. Han hadde alltid vært overbevist om at universet måtte være kontrollert av èn Gud, og hans måte å tilbe på var å trekke seg tilbake i en hule oppe i et fell (4 km øst for Mekka) og meditere.
Hulen er kjent som al-Hira, og fellet fkk navnet Jabal alNur (Lysets fell) ettersom Muhammed fkk sin første åpenbaring i denne hulen.
Det var ingen illusjon, og det var ingen drøm:
Muhammed var førti år gammel, trakk han seg regelmessig tilbake fra samfunnet for å søke stillhet og ro, samt å meditere. I måneden ramadan (den niende måned i den lunariske kalender), år 610 evt. var den første gangen erkeengelen Gabriel viste seg for han. Han kom til Muhammed i hulen, og formanet til han «Les!» Dette skremte Muhammed.
Han kunne ikke lese, og forstod ikke hva han skulle lese. Gabriel gjentok ordene, og følgende vers ble åpenbart fra Gud:
“Forkynn i din Herres navn! Han som skaper, skaper mennesket av en liten seig klump. Forkynn! Se, Herren er den store velgjører, som ved pennen har undervist, undervist mennesket om ting det ikke kjente.” Koranen, 96:1-5
Etter dette korte møtet ble erkeengelen Gabriel borte.
Muhammed var skrekkslagen:
Han var veldig opprørt, og skyndte seg hjem. Han skalv da han fortalte kona si Khadija hva som hadde hendt, og ba henne dekke over han med et pledd. Hun roet ham med å si at Gud ikke ville svike ham eller la demoner komme nær ham, siden han (Muhammed ) tok så godt vare på slektninger, hjalp de trengende og ga almisser. “Forkynn i din Herres navn! Han som skaper, skaper mennesket av en liten seig klump. Forkynn! Se, Herren er den store velgjører, som ved pennen har undervist, undervist mennesket om ting det ikke kjente.” Koranen, 96:1-5 Han kunne ikke lese, og forstod ikke hva han skulle lese. Gabriel gjentok ordene, og følgende vers ble åpenbart fra Gud: Dette er navnet «Muhammed» på arabisk, designet av kunstneren Abdul Majid al Noerat. Det illustrerer klatringen av Muhammed på jabal al Nur, og som et symbol på hans streben etter å fnne den Ène Gud, all verdens Herre.
En guddommelig åpenbaring eller satanisk hvisking?
Muhammed fryktet at noe ondt hadde besatt ham. Sammen med kona si besøkte de en slektning av henne, Waraqa bin Nawfal, for å fortelle ham hva som hadde skjedd. Han var en kristen med mye kunnskap om de bibelske tekstene. Waraqa forutså at Muhammed skulle bli en profet, og forsikret om at det han hadde opplevd var en guddommelig åpenbaring, liksom profeten Moses (fred være med ham) hadde fått. Waraqa ville gi all sin støtte til Muhammed , men var på denne tiden allerede veldig gammel. Han sa også at Muhammed kom til å bli jaget ut av Mekka av sitt eget folk og møte fendskap.
Du er Guds Sendebud:
Muhammed trengte noen dager for å roe seg ned, og gikk ikke tilbake til fellet. Etter en tid kom erkeengelen Gabriel tilbake til ham, og fortalte ham at nå var han et sendebud fra Gud, Allah, all verdens Herre. Han (Gabriel) resiterte følgende vers fra Gud:
““Du som ligger innhyllet i din kappe, stå opp og advar! Lovpris din Herre! Hold dine klær rene! Sky det urene! Gi ikke i håp om å få mer igjen! Vis standhafighet overfor din Herre” ،Koranen, 74:1-7
Gabriel fortsatte å komme jevnlig til Muhammed de neste 23 årene. I løpet av denne perioden ble Guds budskap til hele menneskeheten, Koranen, åpenbart.
Muhammed forkynte Guds budskap til alle mennesker:
Muhammed handlet ut ifra den åpenbaringen han mottok fra år 610 evt. Han inviterte folk både i og utenfor Arabia til å tro på bare den Ene sanne Gud (Allah), og å adlyde Hans påbud som var gitt for menneskehetens velbefnnende.
Hva handler budskapet om?
Islams budskap er basert på aqidah, eller troslæren på at Gud er Èn, og shariah, de guddommelige lovkoder. Et system og reglement som omfatter menneskers daglige gjøremål og aktiviteter.
Shariah er delt inn i tre hovedgrener: 1) Tilbedelse: Religiøs praksis og gjerninger, slik som de daglige rutinene av bønn, fasten, zakat (almisse), og å komme Gud i hu osv. (2) Transaksjoner og befatninger med andre. Derav regler for rettferd, folkerett, handels- og forretningsetikk, arv osv. (3) Etikk og moral: god oppførsel, forstand og etikette. Verdier som ærlighet, oppriktighet, strevsomhet, kjærlighet, samarbeid m. m
Etter at han mottok den guddommelige åpenbaringen, fokuserte Muhammed først på å lære folket om monoteismen. Etter utvandringen til Medina ble det mer fokus på å forklare og implementere shariah.
En praktisk introduksjon til Muhammeds lære i Abessinia:
Jafar bin Abu Talib var en av de åtti muslimer som flyktet til Abessinia (nåværende Etiopia) for å søke beskyttelse. På vegne av sine muslimske trosfeller, sa han følgende ord til kongen av landet:
“Konge! En gang var vi et folk som levde i uvitenhet. Vi dyrket avguder og levde i usømmelighet. Vi spiste til og med kadavre, og vi forsømte våre nære og kjære. Vi behandlet naboene våre dårlig, og tillot de sterke blant oss undertrykke de svake. Slik levde vi til Gud sendte oss et sendebud blant våre egne. Han er en mann hvis opphav, sannferdighet, ærlighet og renhet er kjent for oss alle. Han kalte oss alle til å tilbe Gud alene, og forlate idoler og avguder som vi brukte å tilbe slik våre forfedre gjorde. Han anbefalte oss å bare snakke sant, holde løfter, respektere forpliktelsene overfor våre blodsbånd, og han forbød oss å gjøre noe avskyelig. Så vi stolte og trodde på ham, og fulgte budskapet han fkk åpenbart fra Gud. Men vi ble fordømt av folket vårt og de torturerte oss. De gjorde alt i sin makt for å få oss til å vende oss bort fra religionen vår. Da de bare fortsatte å torturere oss, og gjorde alt i sin makt for at vi skulle forbli undertrykte, har vi nå kommet til landet ditt fremfor alle andre, for å søke om beskyttelse og inhabilitet.”
En kristen konge erkjenner Muhammeds religion:
Etter at Jafar hadde snakket, ba den abessinske kongen (som var en religiøs og gudfryktig person) han om å resitere noe fra den «skriften» som var åpenbart til Muhammed . Jafar resiterte en del ifra surah «Maria» i Koranen, og kongen ble så rørt og gråt til skjegget hans ble vått av tårer.
Kongen sa så:
