Kvinner i islam
Guds bud
for å kontrollere polygami.
Muhammed innførte ikke polygami:
Polygami eksisterte før islam uten begrensninger. Det var veldig vanlig at en mann hadde mer enn èn kvinne; enten som kone, konkubine eller slave. Det er kjent at profeten Abraham var gift med både moren til Isak, Sara og moren til Ismael, Hagar samtidig. Det fortelles også at Abraham hadde fre kvinner i alt; to koner og to konkubiner (1.Mos. 32:-4).
Muhammed levde meste delen av sitt liv med bare èn kvinne:
Han var gift med Khadija i nærmere 25 år, og de fkk fre døtre og to sønner sammen. Begge sønnene døde i spedbarnsalder. Etter Khadijas død giftet han seg med en fattig, eldre enke som het Sawdah. Ektemannen hennes døde etter at de kom fra Abessinia, hvor Muhammed hadde sendt en del av sine følgesvenner for å søke beskyttelse. Ekteskapet hans med Sawdah var en form for støtte til henne. Muhammed var nærmere 50 år gammel da de ble gift.
Muhammed ektet datteren til sin nærmeste følgesvenn:
Noen år senere giftet han seg med Aisha, datteren til sin nærmeste venn og mest lojale følgesvenn, Abu Bakr. Ekteskapet var en ære for både far og datter
Muhammed giftet seg også med datteren til sin nære venn Umar
To år senere mistet datteren til hans gode venn og nære ledsager Umar, ektemannen sin i slaget ved Uhud. Umar ønsket at hun kunne gifte seg på nytt med noen av hans nære venner, men ingen fridde til henne. Muhammed tok initiativet og fridde. Ekteskapet var en ære og en støtte for Umar og datteren hans Hafsa..
Muhammed ektet en muslimsk enke som var datteren til en av hansfender:
Ramlah var kjent under navnet Umm Habibah, og var datteren av den mektigste mannen i Mekka, Abu Sufyan. Han trodde ikke på Muhammed , og kjempet imot han i tjue år. Allikevel aksepterte datteren hans islam. Hun var en av de tidligste muslimene som utvandret til Abessinia sammen med ektemannen sin. Der bodde de i nærmere 15 år, og i løpet av den tiden konverterte mannen hennes over til kristendommen.
Muhammed ektet Safyya, som var fra en jødisk stamme:
Bani Nadhir var en av de jødiske stammene som forrådde Muhammed og arbeidet imot ham. Etter at Muhammed hadde beleiret festningen deres, kapitulerte de. Safyyah var datteren til lederen deres, og hun var en av de som ble tatt til fange. Muhammed friga henne, og tilbød henne ekteskap som hun takket ja til. Med dette viste Muhammed at han ikke hadde noe imot det jødiske samfunnet, men at forrædere måtte stoppes uansett etnisitet eller religion. Safyya er ved flere tilfeller, også etter profetens død, beskrevet som en kjærlig og rettvis. ektemake
Den koptiske Maria
Samme år sendte Muhammed en budbringer til det kristne Egypt, og bad herskeren der om å akseptere det islamske budskap. Herskeren i Egypt svarte med en høflig unnskyldning, og sendte tilbake noen gaver sammen med en lege og en tjenerinne som het Maria. Muhammed tok imot gavene, og giftet seg med Maria. Med henne fkk han sønnen Ibrahim. Dessverre døde Ibrahim som spedbarn, og Muhammed sørget dypt over å miste ham
Muhammed forkynte Guds kommando for å
kontrollere polygami
Islam forbød ikke polygami, men begrenset og regulerte det. Det er ikke pålagt å gifte seg med mer enn èn kone i islam, men kan tillates under genuine forhold. En mann kan ta seg en kone til hvis han kan utvise full respekt, rettferdighet og være upartisk mot alle konene sine. Det tredje verset i Koranens ferde kapittel, viser klart og tydelig at en mann ikke kan gifte seg med mer enn èn kvinne hvis han ikke kan behandle dem uklanderlig og upartisk.
Verset setter også opp en grense på fre hustruer for den som kan være en upartisk og rettferdig ektemann.
Begrensninger for profeten Muhammed
Å være gift med Guds sendebud var en stor ære, og hustruene ble betraktet som de troendes mødre. Profeten Muhammed hadde mer enn fre koner før denne åpenbaringen. Gud åpenbarte i Koranen at Muhammeds hustruer var tillat for ham. Men han kunne ikke gifte seg med andre, selv om han skulle skille seg fra noen av hustruene sine.4
Begrensninger for profeten Muhammeds hustruer
Konene til profeten var som de troendes mødre, og det var ikke tillat å gifte seg med dem etter hans død. I Koranen beskriver Gud profetens koner som ulikt fra andre kvinner (de skulle være forbilder, og som de troendes mødre). Om noen av profetens koner begikk en syndefull handling ville straffen være dobbelt. Om de derimot gjorde rettferdige handlinger og var hengivne overfor Gud og Hans Sendebud, var belønningen dobbelt.
Muhammeds hustruer hadde valgfrihet: Gud ba Muhammed (Koranen 33.28-9) om å gi konene sine alternativ. Enten kunne de få skilsmisse, hvis noen ønsket det verdslige og dets goder, eller forbli i ekteskapet med profeten og vie hele livet sitt for islam.
Alle valgte det siste alternativet, og forble gift med ham. Ingen giftet seg på nytt etter hans død
