Den islamske sivilisasjonen
Sosiale verdier
Muhammed oppfordret folk til å elske hverandre
Muhammed sa at man ikke kom til å være en sann troende hvis man ikke elsket hverandre. Han oppfordret til at man skulle hilse på hverandre og gjøre det til en vane, fordi det ville føre til kjærlighet mellom de troende. (Muslim 54) Han sa også: "Ingen blir en god troende om han ikke ønsker for sine brødre det han ønsker for seg selv." (Muslim 2699) Og han sa: "Den som hjelper en annen å overkomme en vanskelighet, kommer Gud til å hjelpe å overkomme en vanskelighet på Dommedag, og Gud hjelper alltid den som hjelper andre." 1
Å hilse på mennesker er et budskap om fred:
Muhammed sa: "Undervurder aldri en god gjerning, om det så er å møte andre med et smil 2." Han sa også: "Den som hilser først, er nærmere Gud 3." Ved et tilfelle ble han spurt om hva som er en bra måte å møte folk på. Han svarte: "By dem på mat og hils på dem du kjenner og dem som du ikke kjenner."4 (Muslim 2626)
Muhammed pleide å hilse på folk med varme:
AHan pleide å hilse på folk med varme, og når han håndhilste pleide han ikke å slippe først.
Muhammed hadde mye humor:
Han var en hjertelig og optimistisk person. De som hadde med ham å gjøre beskrev han som sympatisk. Samtidig var han høyt aktet og respektert. Han pleide å tulle og ha det moro med sine venner og familiemedlemmer. På Muhammeds tid var det veldig vanlig å løpe om kapp og konkurrere. Det sies at Mohammed ofte pleide å konkurrere med sin kone.
Intelligent humor i selskap med en eldre kvinne:
En dag ba en eldre kvinne Mohammed om å be for henne om at hun skulle komme til Paradiset. Muhammed svarte: "Det fnnes ingen eldre kvinner i Guds paradis." Den eldre så forvirret på ham. Med et smil sa han: «Du (og alle andre) kommer til å være unge når dere trer inn i paradiset."
Intelligent humor i selskap med sine følgesvenner:
et tilfelle møtte Mohammed følgesvennen Suhaib Ibn Sinaan som gikk og spiste på en daddel. Suhaib hadde en infeksjon i øye og det var hovent. Mohammed ville muntre ham opp og sa: "Hvordan har det seg at du går og spiser på en daddel når ditt venstre øye er hovent?" Suhaib innså at profeten spøkte med ham og svarte: "Ikke bekymre deg, jeg spiser med det andre øye" 5
Muhammed elsket barn:
Muhammed ga barn mye oppmerksomhet. Han pleide å hilse og leke med dem. Ved et tilfelle så Muhammed en liten gutt som var lei seg fordi fuglen hans hadde dødd. Selv om Mohammed var på vei et annet sted tok han seg tid til å prate med gutten for å hjelpe ham med å håndtere sorgen6. Mohammed oppfordret foreldre til å utrykke kjærlighet til sine barn ved å kysse og klemme dem og ved å være rettferdig mot dem.
En mann fortalte Muhammed at han hadde ti barn og han hadde aldri kysset dem. Profeten kikket på ham og sa: «Den som ikke er barmhjertig mot andre, vil ikke bli behandlet med barmhjertighet.»
Mohammed elsket sine naboer:
Muhammed hadde en jødisk nabo som ikke behandlet ham bra. Da hun ble syk besøkte Muhammed henne. Det førte til at naboens hjerte myknet. Muhammed pleide også å besøke en jødisk gutt som var blitt syk. Denne gutten hadde tidligere arbeidet for Mohammed . (Sahih Al-Bukhari, 2/94, 1356)
Mohammed la vekt på å være veldig god mot sine naboer:
Mohammed fortalte sine følgesvenner at engelen Gabriel understreket at man måtte være ekstra god mot sine naboer. Muhammed slo fast at den som tror på Gud og Dommedag, er god mot sine naboer. (Sahih Al-Bukhari, 8/10, 6015)
Ved et tilfelle sa han til Abu Thar: «Du skal tilsette mer vann når du lager suppe (dvs. øke mengden suppe) slik at det er nok til å tilby noen av dine naboer.
Mohammed avskaffet sosiale skiller:
Ved flere tilfeller slo han fast at mennesker med god moral kommer til å stå ham nærmest og være mest elsket av ham på Dommedag. Han sa også:
”Ikke hat hverandre, ikke misunn hverandre og vær brødre.”
”En som tror på Gud banner ikke, forbanner ikke og bruker ikke dårlig språk”
No derision or defamation:
Mohammed resiterte følgende vers fra Koranen:
“Dere som tror, ingen må spotte andre, kanskje er de bedre enn dem, og ingen kvinner andre kvinner, kanskje er de bedre enn dem. Tal ikke ondt om hverandre, og belast ikke hverandre med klengenavn. Et slikt ondt navn er «synder», etter at troen er antatt. De som ikke snur om, de handler sannelig ondt ” Koranen, 49:11
Ikke vær fordomsfull, ikke vær mistenksom, ikke spionèr og ikke sladre
“Dere som tror, unngå å gjøre for mange formodninger. Noen formodninger er synd. Spioner ikke, og baktal ikke hverandre. Ville vel noen like å spise kjøttet av sin døde bror som en åtselsfugl? Dere ville avsky det! Så frykt Gud! Gud viser miskunn, er nåderik.” Koranen, 49:12
Ikke spre falske rykter:
“Dere som tror, om en ugudelig kommer til dere med et rykte, så bring på det rene, så dere ikke rammer folk i uvitenhet og så angrer på det dere har gjort!” Koranen, 49:6
Å TILFØRE KVALITET GJENNOM ETIKETTE OG GOD TONE:
Muhammed la stor vekt på etikette og god oppførsel. Han lærte sine følgesvenner at etikette og god oppførsel er en del av hans sunnah (levemåte). Flere steder i Koranen gis det bud om å ha mild og god oppførsel. Mohammed påpekte at englene plages av det samme som menneskene (f.eks. høye lyder, dårlig lukt etc.). Noen retningslinjer for muslimer for oppførsel og etikette:
Etikette med kvinner Senk blikket og ikke glo på kvinner eller andre som passerer deg. Muhammed bøyde seg for å hjelpe kona si Safya opp på en kamel, slik at hun kunne stå på låret hans. (Anas bin Malek – Bukhari - 9/20)
Mohammed respekterte andres meninger
Om følgesvennene oppfattet instruksene hans ulikt pleide han å godta dette forutsatt at resultatet tilfredsstilte ønsket formål. Under et av slagene mot folket i Mekka kritiserte muslimene Amr bin al-Aws for å ha ledet bønnen uten å utføre den rituelle renselsen. Han var i en tilstand av urenhet, og skulle ha utført ghusl (vasket hele kroppen). Amr forklarte at det hadde vært kaldt den natten, og om han hadde vasket hele kroppen kunne han ha blitt syk og ikke være i stand til å lede gruppen sin. Muhammed lyttet til hans unnskyldning og aksepterte denne. (Al-Hakim, 1/177, 634. Abu-Dawoud 1/132, 334)
Anas bin Malik sa at han arbeidet for Muhammed i ti år, og i løpet av denne tiden fkk han aldri kritikk for måten han gjorde ting på.
Mohammed oppmuntret til shura (rådgivning og demokrati):
Muhammed rådførte seg alltid med følgesvennene og hustruene sine. Han rådet dem til å være objektive og til å tenke rasjonelt. Han ga dem også ansvar og involverte dem i beslutningsprosesser.
Da Mekkas ledere planla å angripe muslimene under slaget ved Uhud, kom en persisk muslim med et forslag om å grave en skyttergrav rundt byen Medina. Til tross for at dette var et fremmed forslag for araberne, og det kom fra en uten særlig posisjon blant muslimene, valgte Muhammed å overveie dette. Til slutt ble forslaget akseptert og bestemt av muslimene som det beste i den situasjonen. De gravde en skyttergrav som var 5,5 km lang og 4,6 meter bred. Ved et annet tilfelle (slaget ved Badr), sa en av følgesvennene til Mohammed : «Profet, om ditt valg for å slå leir her ikke er åpenbart (av Gud), får jeg foreslå at vi flytter leiren til et annet sted?» Personen la frem et forslag til hvor de skulle slå leir. Etter en rådføring med de andre følgesvennene, flyttet de leiren til det foreslåtte stedet
nsidered it seriously and it was approved by the majority of Muslims. They dug a trench 5.5 km long x 4.6 m wide.
Å respektere mennesker med annen tro:
Muhammed formante følgesvennene om å vise vennlighet og åpenhet mot mennesker med en annen tro. Samtidig ba han dem om å opprettholde en bestemt personlighet og en tydelig forståelse av sin islamske tro. Mohammed viste ved flere tilfeller hvor høyt han respekterte mennesker uansett trosoppfatning. Det fortelles om at han ved en anledning reiste seg opp for å vise respekt for et jødisk gravfølge. En følgesvenn spurte han om hvorfor profeten reiste seg opp. Han svarte: «Det er et menneske» (dvs. folk fortjener respekt uansett etnisitet, trosoppfatning og sosial stilling).
Mohammed oppfordret til inter religiøs dialog og fredelig sameksistens:
Inter religiøs dialog kan defneres som en toveis kommunikasjon mellom mennesker med ulike religiøse oppfatninger og tradisjoner, der formålet er å oppnå et positivt resultat; fra mistenksomhet og forvirring til forståelse og bevissthet, eller fra fendskap til vennskap.
År 632 evt. tok Muhammed imot en kristen delegasjon fra Najran i Yemen. De ble invitert til profetens moské i Medina for å lære om islam, og for å diskutere likheter og forskjeller mellom disse religionene. Mohammeds retningslinjer for dialog og debatt er basert på Koranens lære som poengterer viktigheten av respekt, visdom, forståelse og vennlighet. Han resiterte følgende vers fra Koranen:
„Diskuter ikke med skriffolket annet enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si: " Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er én, og til Ham har vi gitt oss hen." Koranen, 29:46 “Kall til Herrens veier med visdom og vakker formaning! Diskuter med dem på beste måte! Herren vet best hvem som vandrer bort fra Hans vei, og hvem som er på rett vei.” Koranen, 16:125
Umar moskeen og den Hellige Gravens Kirke i Jerusalem:
Gamlebyen i Jerusalem er et godt eksempel på religiøs toleranse. Det begynte for flere hundre år siden da den islamske statens andre leder, Umar bin al-Khattab år 638 evt. fredelig inntok Jerusalem. Umar ble tilbudt å be i den Hellige Gravens Kirke, som også kalles Oppstandelseskirken av Jerusalems erkebiskop Sofronius. Denne kirken er den helligste plassen for kristne, og de tror at Jesus ble korsfestet og gravlagt på denne plassen. Siden
300 tallet evt. har det kristne folk reist til dette stedet på pilegrimsreise. Umar takket for gjestfriheten, men avslo å be i kirken fordi han var redd for at muslimene da skulle betrakte den som en moské eller en religiøs plass for muslimer. I stedet utførte Umar bønnen på en plass litt unna kirken. Hans oppførsel bekreftet at det var en fredelig sameksistens mellom islam og andre religioner. Det bekreftet også religionsfrihet i en islamsk stat.
Senere ble det bygget en moské på denne plassen der Umar forrettet bønnen. Moskeen ble kalt Umar moskeen. Umar ga Ubadah ibn al-Samit ansvaret for å holde vakt over den Hellige Gravens Kirke. Ubadah var en av Mohammeds følgesvenner, og ble den første muslimske dommeren. Ubadah døde i år 685 evt. og ble gravlagt på Den Gyldne Portens gravplass. Det ligger ved det sørlige hjørne av muren som omfatter Den Hellige Plassen (al-Haram alSharif eller Tempelberget). Dette innbefatter al-Aqsa moskeen og Klippedomen.
Umars tale:
Umar holdt en fredsog beskyttelses tale for Jerusalems folk. Denne ble kjent som Umars tale. Denne talen ble satt på moskeens port og fnnes også der i dag.
I Guds Navn, Den Barmhjertige, Den Nåderike Dette er en forsikring om fred og beskyttelse gitt av Guds tjener Umar til folket i Illia (Jerusalem). Han ga dem en forsikring om beskyttelse av deres liv, eiendom og kirker, så vel som for de syke og friske og hele det religiøse samfunnet. Deres kirker skal ikke okkuperes, ødelegges eller tas fra dem verken helt eller delvis. De skal ikke tvinges til noe i forhold til sin religion, og de skal ikke skades. Folket i Illia skal betale jizya (skatt) som alle andre (muslimer betaler en lignende skatt i form av zakat).
Handels- og forretningsetikk
Mohammed oppmuntret til handel og næringsvirksomhet basert på islamske regler som forbyr juks, uetiske metoder, bedrageri, monopol og utnyttelse
Han sa også: "Gud skjenker sin nåde til den som er tolerant når han kjøper, tolerant når han selger og tolerant når han ber om sine rettigheter." (Bukhari, 2076/16)
Å lyve eller å bryte et løfte er det samme som hykleri:
Muhammed sa:
“Den som har følgende karakter er en hykler. Og den som har ett av disse har en hyklers tegn til han slutter med det:
1- Når han blir vist tillit, så sviker han
2- Når han blir vist tillit, så sviker han
3- Når han gjør en avtale, så bryter han den
4- Når han blir sint, oppfører han seg uklokt, ondskapsfulltog krenkende
I Medina ba Mohammed følgesvennene om å kjøpe et stykke jord som skulle brukes til fri handel. Folk kom til dette stedet for å kjøpe og selge uten å betale noen form for avgift eller toll. Dette område kalte de Manakha
Denne plassen er donert til dette formålet også i dag. Bildet under viser en mur som er satt rundt det frie handelsområdet for 14 århundre siden
FOTNOTER
1 Riyadh Al-Salihin (183/3), (245/2), Sahih Al-Bukhari (13).
2 Riyadh Al-Salihin (121/5).
3 Riyadh Al-Salihin (858/2).
4 Også Sahih Al-Bukhari (11).
5 Sahih Al Albani, Abu Dawood, Emam Ahmed and Trimithi.
6 Riyadh Al-Salihin (862/1), Bukhari (598/10).
7 Riyadh Al-Salihin (1591/1), Sahih Al-Bukhari (6065).
8 Riyadh Al-Salihin (1734/1) (1738/3).
