Hans karakter
Muhammeds
Karakter
Muslimer har ingen tegninger eller bilder for profeten Muhammad eller profetene foran ham. Imidlertid, i motsetning til grunnleggerne av de store trostradisjonene før sin tid, er Profeten Muhammad mye mer en gjenkjennelig historisk figur som hans følgesvenner og familiemedlemmer beskrev ham veldig bra og registrerte mange historier fra sitt liv for ettertiden.
Hvordan så han ut?
Muhammed var lyshudet, litt over middel høy, slank og velbygd med brede skuldre. Han var målrettet når han gikk, og hadde rask gange. Muhammeds følgesvenner beskrev ham som en kjekk mann, med markert panne, rett nese, lange øyevipper, store mørke øyne, fne rene tenner og et behagelig smil. Håret hans var en anelse krøllet, og han hadde et tykt velstelt skjegg. Følgesvennene hans har også fortalt at han hadde et vennlig fes, som lyste opp som fullmånen. Han lo ikke høyt, men i stedet smilte han bredt slik at tennene syntes. Alle i hans nærvær merket hans muntre vesen og åpne personlighet.
Hans natur
Muhammed var vennlig, avslappet og lett å ha med å gjøre. Han snakket pent og holdt seg langt vekk fra vulgær og skamløs tale. Han påpekte aldri andres feil, og pleide heller ikke å overdrive når han roste følgesvennene sine
Hans måte å snakke på
Muhammed var en veltalende mann. Han snakket ikke unødvendig, og det han sa var alltid meningsfylt. Han valgte sine ord med omhu, var presis i sin tale, og klarte å formidle et konkret budskap med få ord, men aldri for kort til at budskapet ikke nådde frem. Når han ville poengtere noe som ekstra viktig pleide han å gjenta det tre ganger. En dag sa han til følgesvennene sine:
"I am a guarantor for a house at the outskirts of the Paradise for those who quit arguing even if they were right and I am a guarantor for a house in the middle of the Paradise for those who quit lying even if they were kidding and I am a guarantor for a house in the highest part in the Paradise for those who behave with good manners." Sahih Abu Dawood
Hans selvbeherskelse
Han hadde alltid full kontroll over sine følelser. Når han ble irritert pleide han å vende seg vekk eller bli stille. Men når noen brøt Guds lover, kunne man se at han var opprørt og stod standhaftig for rettskaffenhet. Han viste aldri temperament når det kom til sine egne saker.
Hans interaksjon med andre mennesker
Muhammed rakk alltid frem hånden sin først når han hilste, og han pleide ikke å trekke den til seg før den andre personen trakk sin hånd tilbake. Han ble beundret for sin personlighet og væremåte av de som møtte ham. De elsket ham av hele sitt hjerte. Hans natur var mild og god, og han viste aldri forakt for noen. Når han kommuniserte, så han folk rett inn i øynene. Og når noen snakket med ham, pleide han å vende seg mot vedkommende og gi full oppmerksomhet. Når han kom til en forsamling satte han seg på den første ledige plassen og ga instrukser til sine følgesvenner om å gjøre det samme. Han ga alle like mye oppmerksomhet, slik at ingen skulle tro at noen hadde en større fordel. Han fordelte ikke sitteplassene mellom folk etter rang eller status. Han var like rettferdig mot sine følgesvenner som mot andre mennesker. Det som skilte folk fra hverandre for Muhammed var deres gjerninger og hengivenhet til Gud.
Hans levemåte
Profeten Muhammed gjorde alt med måtehold, uten å overdrive. Han verken kritiserte eller skrøt for mye av mat og drikke som ble laget for ham. Når han var hjemme delte han tiden sin i tre deler; en del for Gud, en del for sin familie og en del for seg selv. Han tok del i husarbeidet og reparerte ofte sine egne klær, fkset skoene sine og feiet gulv. Han pleide å kle seg pent og han luktet alltid godt. (Sahih Bukhari) Etter morgenbønnen pleide han å sitte i moskeen og resitere Koranen, og han lovpriste Allah til solen gikk opp. Etter midnatt pleide han å stå opp for tahajjud, som er en frivillig nattebønn. Denne forsømte han ikke en eneste gang i livet. Profeten Muhammed gjorde alt med måtehold, uten å overdrive. Han verken kritiserte eller skrøt for mye av mat og drikke som ble laget for ham. Når han var hjemme delte han tiden sin i tre deler; en del for Gud, en del for sin familie og en del for seg selv. Han tok del i husarbeidet og reparerte ofte sine egne klær, fkset skoene sine og feiet gulv. Han pleide å kle seg pent og han luktet alltid godt. (Sahih Bukhari) Etter morgenbønnen pleide han å sitte i moskeen og resitere Koranen, og han lovpriste Allah til solen gikk opp. Etter midnatt pleide han å stå opp for tahajjud, som er en frivillig nattebønn. Denne forsømte han ikke en eneste gang i livet.
Muhammed sa at han ikke hadde noe med verdlige saker å gjøre, og at hans forhold til verden var lik en reisende som velger å hvile seg i skyggen av et tre en kort stund, for så å fortsette. (2/666- 2788, Musnad Ahmad, Narrated by Abdullah bin Abbas)